Friday, December 7, 2012

El sustantivo. Nombres colectivos



Algunos nombres comunes son colectivos, esto quiere decir que se refieren o aplican a grupos o colectivos. Por ejemplo: en flokk que significa, un rebaño, una manada o una bandada.

Generalmente utilizamos los nombres colectivos en singular, por ejemplo,
en flokk – un rebaño, una manada, una bandada

Sin embargo, también pueden utilizarse algunos nombres colectivos en plural, por ejemplo,
besteforeldre – abuelos
klær - ropa

Cuando el nombre colectivo se sustituye por un pronombre se utiliza el pronombre ellos/ellas. Por ejemplo,

Politiet fikk beskjed om ulykken cirka klokka 12.

De leter etter en bil med ødelagt frontrute.

La policía fue informada del accidente alrededor de las 12.
Ellos (la policía) buscan un coche con el parabrisas frontal roto.

El género del sustantivo


En noruego existen trés géneros (kjønn) diferentes:

  • masculino (hankjønn). Aproximadamente el 50% de los nombres comunes son masculinos.
  • femenino (hunkjønn).  Aproximadamente el 25% de los nombres comunes son femeninos.
  • neutro (intetkjønn). Aproximadamente el 25% de los nombres comunes son neutros.

En noruego todos los sustantivos femeninos pueden declinarse como sustantivos masculinos, este es el motivo por el que en muchos libros de gramática no diferencian el género masculino del femenino, quedando ambos unidos bajo un género llamado “común” (en noruego, "felleskjønn").

Hace años, era más común utilizar el femenino (además de los otros dos géneros) al hablar y el masculino y el neutro (sin usar el femenino), al escribir, sobre todo cuando se trataba de un texto formal. Hoy en día, cada vez es más normal utilizar los tres géneros (masc., fem., y neutro) al hablar y también al escribir.

El género del sustantivo afecta a las palabras que acompaña.

En la mayor parte de los casos la asignación del género es arbitraria, por tanto, cada vez que se aprende una nueva palabra, hay que aprender su género.

La forma del sustantivo no da una clave acerca de cuál es su género, asimismo tampoco existen reglas lógicas para deducirlo.

No obstante, existen unas pocas reglas que sirven de orientación, aunque no se cumplan en todos los casos, y son las siguientes:

Masculino

·         Género biológico masculino (machos de las especies).
o    Por ejemplo: bestefar (abuelo), hest (caballo).

·         Femenino 

       Género biológico femenino (hembras de las especies).
o     bestemor (abuela), hoppe (yegua).
`
Podríamos añadir otras reglas, como que los sustantivos relativos a materiales son, con frecuencia, del género neutro, pero hay tantas excepciones que podría inducir fácilmente a error.

Nota

Resulta más que conveniente aprender el artículo (el género) del sustantivo, cada vez que aprendamos uno nuevo, porque el género diferirá con mucha frecuencia del castellano.

El sustantivo



Un sustantivo es generalmente una palabra que se refiere a una persona o una cosa.

Los sustantivos pueden dividirse en:
  •  nombres comunes: se aplican a personas, animales o cosas. Por ejemplo, el hombre, el alce, la ciudad,…
  • nombres propios: se aplican a seres animados o inanimados que tienen una particularidad, que son específicos , diferentes,… Por ejemplo, Oslo, Håkon, Noruega,... Como en castellano, los nombres propios comienzan con mayúscula.

Los nombres comunes, pueden a su vez, dividirse en:

  • sustantivos contables: se utiliza cuando el sustantivo es fácil de contar. Por ejemplo, las manzanas, las sillas,…
  • sustantivos incontables: se utiliza cuando el sustantivo es muy numeroso o muy difícil de contar. Por ejemplo, el agua, la arena,… También se utiliza para nombres abstractos. Por ejemplo, la imaginación, el amor, …



Los sustantivos contables 

Pueden tomar un artículo indefinido (en castellano un, una, unos, unas). 

En noruego los artículos indefinidos son: en, para los sustantivos masculinos, ei, para los sustantivos femeninos y et para los sustantivos neutros, no añadimos ningún artículo indefinido para el plural, ya que en noruego no se utiliza).  

Sin embargo, los sustantivos contables suelen tener una desinencia especial para el plural. Ejemplos de los sustantivos contables son: en bil (un coche), ei bok (un libro), et eple (una manzana), biler (coches, unos coches).


Los sustantivos incontables. 

Éstos no toman el artículo indefinido (en noruego, en, ei, et), ni una desinencia especial para el plural. 

No obstante, existe una excepción ya que los nombres abstractos pueden tomar en algunas ocasiones la terminación del plural. Por ejemplo,
En av mine største kjærligheter
Uno de mis grandes amores

El nombre puede estar precedido o seguido de atributos.

Por ejemplo, utilizaremos el adjetivo fin, que significa bueno, excelente, elegante… en dos oraciones, una en la que el adjetivo fin precede al sustantivo bil, coche, y otra oración es el sustantivo el que precede al adjetivo.

Jeg har en fin bil. 
Tengo un buen coche.

Bilen er fin.
El coche es bueno.

Algunos nombres comunes son colectivos, esto quiere decir que se refieren o aplican a grupos o colectivos. Por ejemplo: rebaño, bandada.

Saturday, January 7, 2012

Juletrefest (fiesta del árbol de Navidad)

Hoy hemos estado en una fiesta del árbol de Navidad o "Juletrefest" donde la gente hace círculos (concéntricos) alrededor del árbol de Navidad y se da las manos, girando cada círculo en sentido contrario al anterior y cantando, tocando palmas, saltando (o lo que requiera la canción). Es una fiesta infantil, pero también los mayores cantan y forman parte de los corros. Es simplísima y muy divertida.

Algunas de las siguientes canciones fueron cantadas (el resto también son típicas de esta celebración. 

Du grønne, glitrende tre

- 1 -
Du grønne, glitrende tre, god dag!
Velkommen, du som vi ser så gjerne,
med julelys og med norske flagg
og høyt i toppen den blanke stjerne!
Ja, den må skinne, for den skal minne
|: oss om vår Gud! :|
- 2 -
Den første jul i et fremmed land
sin store stjerne Vårherre tente;
den skulle vise vår jord at han
den lille Jesus til verden sendte.
I stjerneglansen gikk engledansen
|: om Betlehem :|
- 3 -
Om Jesusbarnet fortalte mor
så mang en aften vi satt her hjemme;
vi kan hans bud og hans milde ord,
vi vet at aldri vi dem må glemme.
Når stjernen skinner, om han oss minner
|: vårt juletre :|

Så går vi rundt om en enebærbusk

- 1 -
Så går vi rundt om en enebærbusk, enebærbusk, enebærbusk.
Så går vi rundt om en enebærbusk tidlig en mandag morgen.
Så gjør vi så når vi vasker vårt tøy, vasker vårt tøy, vasker vårt tøy.
Så gjør vi så når vi vasker vårt tøy tidlig en mandag morgen.
- 2 -
Så går vi rundt om en enebærbusk, enebærbusk, enebærbusk.
Så går vi rundt om en enebærbusk tidlig en tirsdag morgen.
Så gjør vi så når vi skyller vårt tøy, skyller vårt tøy, skyller vårt tøy.
Så gjør vi så når vi skyller vårt tøy tidlig en tirsdag morgen.
- 3 -
Så går vi rundt om en enebærbusk, enebærbusk, enebærbusk.
Så går vi rundt om en enebærbusk tidlig en onsdag morgen.
Så gjør vi så når vi henger opp vårt tøy, henger opp vårt tøy, henger opp vårt tøy.
Så gjør vi så når vi henger opp vårt tøy tidlig en onsdag morgen.
- 4 -
Så går vi rundt om en enebærbusk, enebærbusk, enebærbusk.
Så går vi rundt om en enebærbusk tidlig en torsdag morgen.
Så gjør vi så når vi ruller vårt tøy, ruller vårt tøy, ruller vårt tøy.
Så gjør vi så når vi ruller vårt tøy tidlig en torsdag morgen.
- 5 -
Så går vi rundt om en enebærbusk, enebærbusk, enebærbusk.
Så går vi rundt om en enebærbusk tidlig en fredag morgen
Så gjør vi så når vi stryker vårt tøy, stryker vårt tøy, stryker vårt tøy.
Så gjør vi så når vi stryker vårt tøy tidlig en fredag morgen.
- 6 -
Så går vi rundt om en enebærbusk, enebærbusk, enebærbusk.
Så går vi rundt om en enebærbusk tidlig en lørdag morgen.
Så gjør vi så når vi vasker vårt gulv, vasker vårt gulv, vasker vårt gulv.
Så gjør vi så når vi vasker vårt gulv tidlig en lørdag morgen.
- 7 -
Så går vi rundt om en enebærbusk, enebærbusk, enebærbusk.
Så går vi rundt om en enebærbusk tidlig en søndag morgen
Så gjør vi så når til kirken vi går, kirken vi går, kirken vi går.
Så gjør vi så når til kirken vi går tidlig en søndag morgen.


Et barn er født i Betlehem

Tekst: Nikolai Frederik Severin Grundtvik


Melodi: Ludvig Mathias Lindeman
[
- 1 -
Et barn er født i Betlehem
Ti gleder seg, Jerusalem.
- 2 -
En fattig jomfu satt i lønn,
og fødte himlens kongesønn.
- 3 -
Han lagdes i et krybberom,
Guds engler sang med fryd derom.
- 4 -
Men okse der og asen stod
og så den Gud og Herre god.
- 5 -
Og Østens vise ofret der
gull, røkelse og myrra skjær.
- 6 -
Nå all vår nød og sorg er bøtt
oss er i dag en frelser født.
- 7 -
I kjåd og blod ble han oss lik
og gjør oss til Guds barn med seg.
- 8 -
Guds kjære barn vi ble påny
skal holde jul i himmelby.
- 9 -
På stjernetepper lyseblå
skal glade vi til kirke gå.
- 10 -
Guds engler der oss lærer bratt
å synge som de sang i natt.
- 11 -
Da bliver engler vi som de,
Guds milde åsyn skal vi se.
- 12 -
For frelser bold og broder blid
vi synger da til evig tid.
- 13 -
Lov takk og pris i evighet
den hellige treenighet.

Deilig er i jorden


Deilig er jorden,
prektig er Guds himmel,
Skjønn er sjelenes pilgrimsgang!
Gjennom de fagre
riker på jorden
Går vi til paradis med sang.

Tider skal komme,
tider skal henrulle,
slekt skal følge slekters gang,
aldri forstummer
tonen fra himlen
i sjelens glade pilgrimssang.

Englene sang den
først for markens hyrder;
skjønt fra sjel til sjel det lød:
Fred over jorden,
menneske, fryd deg!
Oss er en evig frelser født!


På låven sitter nissen
Margrethe Munthe 

På låven sitter nissen med sin julegrøt,
så god og søt, så god og søt.
Han nikker, og han smiler, og han er så glad,
for julegrøten vil han gjerne ha.
Men rundt omkring står alle de små rotter,
og de skotter, og de skotter.
De vil også gjerne ha litt julegotter,
og de danser, danser rundt i ring.
Men nissen, se han truer med sin store skje:
"Nei, bare se og kom av sted,
for julegrøten min den vil jeg ha i fred,
og ingen, ingen vil jeg dele med."
Men rottene de hopper, og de danser,
og de svinser, og de svanser,
og de klorer etter grøten, og de stanser,
og de står om nissen tett i ring.
Men nissefar, han er en liten hissigpropp,
og med sin kropp han gjør et hopp.
"Jeg henter katten hvis de ikke holder opp!
Når katten kommer, skal det nok bli stopp."
Da løper alle rottene så bange,
ja, så bange, ja, så bange,
og de svinser, og de svanser noen ganger,
og i en, to tre så er de vekk.



Hei hå, nå er det jul igjen

Julen, julen, julen den er her
med julenek og grønne juletrær
Sneen faller hvit og lett og blinker lunt og lett, kokkett
Bjeller klinger over bygd og by
nå er julefesten her på ny
Sang og spill i moroland, der hører vi vel hjemme

Hei hå, nå er det jul igjen
vi lager jule-gøy og går på ball igjen
Hei hå, bli med å syng min venn
for her er Per og Pål og julemenn
og nisser, troll og spillemenn
Hei tomtegubber, ta i ring
vi koker julegrøt og danser rundt omkring
Hei hå, det er vel ingenting
som kan la vær' å være glad når det er jul!

Jeg gikk meg over sjø og land, der møtte jeg en gammel mann
Han sa, han så, han spurte så: Hvor hører du vel hjemme?
Jo, jeg hører hjemme i klappeland, i klappeland, i klappeland
Og alle de som klappe kan, de hører hjemme i klappeland

Hei hå, vi er i klappeland
og de som klappe kan, er hjemme i klappeland
Kom så går vi rundt om en enebær busk tidlig en lørdags morgen

Hei hå, nå er det jul igjen, nå kommer nissen frem i fra sitt skjul igjen
Hei hå, bli med å syng min venn, for her er Per og Pål og julemenn
og nisser, troll og spillemenn
Og HEI! nå er det jul igjen! - nå er det jul, igjen!

Jeg gikk meg over sjø og land


Jeg gikk meg over sjø og land
Der møtte jeg en gammel mann
Han spurte så, han sagde så
Hvor hører du vel hjemme?
Jeg hører hjemme i klappeland
I klappeland, i klappeland
Og alle de som klappe kan
De hører hjemme i klappeland   

Jeg gikk meg over sjø og land
Der møtte jeg en gammel mann
Han spurte så, han sagde så
Hvor hører du vel hjemme?
Jeg hører hjemme i trampeland
I trampeland, i trampeland
Og alle de som trampe kan
De hører hjemme i trampeland   

Jeg gikk meg over sjø og land
Der møtte jeg en gammel mann
Han spurte så, han sagde så
Hvor hører du vel hjemme?
Jeg hører hjemme i hoppeland
I hoppeland, i hoppeland
Og alle de som hoppe kan
De hører hjemme i hoppeland


Det lyser i stille grender


Det lyser i stille grender
av tindrande ljos i kveld,
og tusende barnehender
mot himmelen ljosa held.
Og glade med song dei helsar
sin broder i himmelhall,
som kom og vart heimsens Frelsar
som barn i ein vesal stall.
Der låg han med høy til pute
og gret på si ringe seng,
men englane song der ute
på Betlehems aude eng.
Der song dei for fyrste gongen
ved natt over Davids by
den evige himmelsongen,
som alltid er ung og ny.


Tekst: Jakob Sande 1931
Melodi: Lars Søraas d.y. 1948


Julekveldsvisa Lyrics

Alf Prøysen

Nå har vi vaska golvet og vi har børi ved
og vi har satt opp fuggelband og vi har pynte tre.
Nå sett vi oss og hvile og puste på ei stund
imens jeg rugge vogga, så bror din får en blund

Dra krakken bort ått glaset, så sett vi oss og ser
og prøve finne leia der julestjerne er,
Den blankeste ta alle, hu er så klar og stor
du ser a over taket der hvor Jordmor Matja bor.

Hu er så snill den stjerna, hu blonke', kan du sjå
og nå skal jeg fortælja, og du skal høre på.
Den fyrste gong ho skinte så laga hu ei bru
imellom seg og himmel'n og ei krybbe og ei ku.

I krybba låg en liten gutt så fresk og rein og god
og mor hans dreiv og stelte'n og far hans sto og lo.
Og gjeter gutta deromkring dom kom til og frå
og bar med seg små lam-ungar som gutten skulle få.

Og tel og med tre vise menn - dom rei i flere da'r
og ingen visste vegen og itte 'hen det bar.
Men stjerna sto og blonke på himmel velvet blå
så ingen ta dom gikk bort seg og alle tre fekk sjå.

Ja, det var fyrste gongen som julestjerna brann
og sida har a brunnet i alle verdens land.
Og samme hva som hende er stjerna like stor
du ser a over taket der a Jordmor Matja bor.

Jeg er så glad hver julekveld

Tekst: Marie Wexelsen
Melodi: P. Knudsen

- 1 -
Jeg er så glad hver julekveld,
for da ble Jesus født,
da lyste stjernen som en sol,
og engler sang så søtt.
- 2 -
Det lille barn i Betlehem,
han var en konge stor
som kom fra himlens høye slott
ned til vår arme jord.
- 3 -
Nå bor han i himmerik,
han er Guds egen Sønn,
men husker alltid på de små
og hører deres bønn.
- 4 -
Jeg er så glad hver julekveld,
da synger vi hans pris:
da åpner han for alle små
sitt søte paradis.
- 5 -
Da tenner moder alle lys,
så ingen krok er mørk;
hun sier stjernen lyste så
i hele verdens ørk.
- 6 -
Hun sier at den lyser enn
og slukkes aldri ut,
og hvis den skinner på min vei,
da kommer jeg til Gud.
- 7 -
Hun sier at de engler små,
de synger og i dag.
Om fred og fryd på jorderik
og om Guds velbehag.
- 8 -
Å, om jeg kunne synge så,
da ble vist Jesus glad;
ti jeg jo også ble Guds barn
engang i dåpens bad.
- 9 -
Jeg holder av vår julekveld
og av den Herre Krist,
og at han elsker meg igjen,
det vet jeg ganske visst.


Musevisa 

1. Når nettene blir lange
og kulda setter inn,
så sier vesle musemor
til ungeflokken sin:
“Hvis ingen går i fella,
men passer set for den,
skal allesammen snart
få feire jul igjen!”
Refrain
Heisan og hopsan og fallerallera!
Om julkvelden da
skal allesammen være glad!
Heisen og hopsan og fallerallera!
Om julekvelden da
skal allesammen være glad!
2. Ja, musemor er flittig,
hun tar et stykke kull
og sverter tak og vegger
i sitt lille musehull,
mens barna feier golvet
og danser som en vind
og soper borti krokene
med halem sin.
3. Omsider kommer kvelden
som alle venter på,
og musefar, han trekker fram
en støvel uten tå.
Den pynter de med spindelvev
og småspiker og sånn,
så putter de en flaskekork
i hempa på’n.
4. Og musefaren sier:
“Nå skal vi danne ring,
la støvlen stå i midten,
så går vi rundt omkring.
Vi gir hverandre halen
som vi kan leie i,
og en og to og tre,
og så begynner vi!”
5. Og julematen deres,
det er ei lita nøtt,
og så et stykke dropspapir
for den some liker søtt.
Og musemor har stillet opp
en fleskebit på skrå,
og den får allesammen
lov å lukte på.
6. Ja, musebestemora
er også kommet inn,
nå sitter hun og koser seg
i gyngestolen sin.
Det æ’kke or’ntli’ gyngestol,
d’er no’ som alle vet,
hun sitter der og gynger
på en stor potet.
7. Og bestemora gjesper
og sier slik som så:
“D’er morosamt med jula
for dessa som er små.
Hvis ingen går i fella,
men passer set for den,
skal alle om et år
få feire jul igjen!”

Glade jul

Tekst: Berhard Severin Ingemann
Melodi: Franz Xaver Gruber

- 1 -
Glade jul, hellige jul!
Engler daler ned i skjul.
Hit de flyver med paradisgrønt;
hvor de ser hva for Gud er skjønt,
|: lønnlig iblant oss de går :|
- 2 -
Julefryd, evige fryd,
hellig sang med himmelsk lyd!
Det er engler som hyrdene så
dengang Herren i krybben lå,
|: evig er englenes sang. :|
- 3 -
Salig fred, himmelsk fred
toner julenatt her ned.
Engler bringer til til store og små
bud om ham som i krybben lå.
|: Fryd deg hver sjel han har frelst! :|